ballangen.infoTuristinformasjon for Ballangen


Kontaktinfo

Ballangen Turistinformasjon
Postboks 44
8546 Ballangen

Tlf: +47 76 92 90 00


 

Om Ballangen

Historie

Bergverk Gruvedrift Sagn      

 

Bergverkskommunen

BergverkskommunenI Ballangen finner vi det første forsøket på gruvedrift i Nord-Norge. Driften etter kopper i annen halvpart av 1600-tallet førte ikke til langvarig virksomhet - kanskje i høyden 10 år - men i sagn og eventyr ble gruvedriften gitt et veldig omfang med ufattelig rikdom.

Forekomsten i Bjørkåsen ble først oppdaget i 1876 og innmutet (registrert) for første gang i 1881, men det skulle ennå gå mange år før drift kunne anlegges. Det var funnet av jern i Efjord som ga den første gruva på Ballangshalvøya. Driften i Jernlia varte en kort periode, 1897-1898.

Jernforekomsten var for liten til kontinuerlig drift. Men det var mange som søkte seg til gruva - den ga støtet til en ny yrkesgruppe i vårt distrikt: bergmannen eller gruvearbeideren.

Like etter at gruvedriften i Jernlia var stanset, startet sjefen, ingeniør Hans Abel Hielm, utvinning av kopper- og svovelforekomsten i Melkedalen. Det var stor etterspørsel etter svovelkis til de store treindustrifabrikkene som etter hvert reiste seg i Norden. I Melkedalen var det drift med korte opphold fram til 1912. Der ble bygd oppredningsverk for å skille malmen fra gråberget og laget store planer om hvordan malmen skulle transporteres ned til sjøen.

Men mens driften i Melkedalen var på hell, hadde man oppdaget Bjørkåsen-forekomsten. Her ble drift startet like etter 1910. Svovelkisforekomsten var stor nok til drift av Bjørkåsen Gruber A.S. fram til 1964. Da var etterspørselen etter produktene fra denne gruva ikke så stor lenger.

Samtlige gruveforetak på Ballangshalvøya var drevet av utenlandsk kapital - engelsk, tysk og svensk. Gruvedriften ga støtet til ny kulturell utvikling i området, og Ballangen ble en smeltedigel med folk fra alle kanter av landet.

Etter at de gamle gruvene hadde sluttet å produsere, viste det seg at gruvedrift i i ballangsområdet ennå var liv laga. Franzefoss Bruk AS fant dolomittforekomsten på Hekkelstrand såpass interessant at man på 1980-tallet satte i gang drift der. Fra Hekkelstrand hadde man tidligere tatt ut marmor en kort periode omkring 1890.

Den siste bedriften var Nikkel & Olivin AS som tok ut nikkel på Arnesfjellet. Denne forekomsten har vært kjent siden 1913, og under siste krig ble der fortatt prøvedrift.

Ballangsområdet er kjent for sin interessante malmgeologi. Håpet om å gjøre det stor funnet var lenge levende blant mange amatørgeologer som streifet omkring i fjellene i distriktet.

Den observante fjellvandrer vil oppdage en mengde forsøk på skjerping - undersøkelser - etter dem.

I begynnelsen av forrige hundreåret hadde man bare i ballangsområdet mutet inn mer enn 600 skjerp.

Gruvedrift

Bjørkaasen Gruber AS

Bjørkaasen Gruber ASI vel et halvt århundre (1910-1964) var navnet Ballangen nært knyttet til gruveselskapet Bjørkaasen Gruber AS. Gruvedriften var også en del av årsaken til at Ballangen ble utskilt fra Evenes herred som egen kommune 1. juli 1925.

I Ballangen sentrum var alt preget av gruveselskapets aktivitet, og da driften stoppet opp i 1964, kom Ballangen inn i et slags "dødvanne" som nok preget kommunen i lang tid. Da vaskeritårnet falt på begynnelsen av 70-tallet, var det som om den gamle tid ugjenkallelig var over.

Om du besøker området rundt restene av vaskeribygget, vil du se typisk begyggelse fra et gruvesamfunn, med boområder atskilt i sosiale klasser. Ballangen Museum holder i dag til i den gamle administrasjonsbygningen, "Kontorbygget" i området nedenfor "vaskeriet".

Det har vært skrevet mye om gruvedriften i Ballangen, og noe av det finner du også på nettet.

Lenker til stoff om Bjørkaasen Gruber AS:

Sagn

Sagnet om Bal

Sagnet om BalI Ballangen lever ennå sagnet om de rike Balsgrubene. Sagnet forteller at på 1600-tallet skulle det ha levd en mann som på folkemunne ble kalt "den onde fogd Bal". Det sies at han var en av eierne av "Ballangen Kopperverk" - Bals Gruber.

Hver sommer kom det svenske reindriftssamer til Ballangshalvøya med større flokker rein til sommerbeitene. Det måtte ha vært harde metoder han brukte som kunne tvinge det frihetsglade folkeslaget ned i gruvene. Sannsynligvis må gruvene ha vært i sommerbeiteområdet, siden Bal og hans folk fikk så god tilgang på arbeidskraft. Bal hentet inn folk som var i hans nærhet og satte dem som slaver og arbeidere ved gruvene.

Sagnet forteller også om den tragedien slavedriften førte med seg ved smeltehytta. Her segnet folk om og døde av utmattelse. Det fortelles at like ved ble det anlagt kirkegård og i senere tid er det funnet spor etter gamle trekors.

En dag bestemte noen av mennene seg for å ta livet av denne slavedriveren. Det ble slått inn stålspiker i en 200 liter tønne, og Bal ble kastet opp i tønna. De rullet rundt omkring med tønna i håp om at dette skulle ta livet av han. Bal overlevde behandlingen og ble om mulig enda verre. Mennene bak drapsforsøket ble drept og alt av våpen som kunne brukes mot han, ble tatt og kastet i det vatnet som siden har båret navnet "Børsvatnet".

Det fortelles også om en kvinne han ikke fikk viljen sin med. Hun ble satt ut på en holme i Børsvatnet uten mat. Fortvilede rop om hjelp førte ikke til noe, ingen fikk hjelpe henne. Til slutt døde hun av sult. Den dag i dag kalles stedet "Kariholmen" etter kvinnen.

Det ville livet som gruvedriften førte med seg, forferdet presten i nabokommunen Evenes. Under en gudstjeneste bad han derfor til Gud om at de forferdelige tilstander måtte opphøre. Prestens bønn var blitt hørt til slutt, Bals død ble forseglet da han på en og samme dag sprengte sju hester, da de ikke klarte å dra en stor tømmerstokk. Det var etter dette at en bestemte seg for at det måtte bli slutt på denne tyrannens herjinger. Han ble fanget og ført til leira på Tømmerneset hvor han ble spent fast til fire utemmede hester, Hestene ble sluppet på sprang hver sin vei ...

Meldingen om Bals død ble mottatt med glede, så vel av prester som av reindriftssamene som han hadde utnyttet så fælt. Det fortelles at det fra syv kirkesogn ble bestemt at det fra prekestolene skulle leses en bønn om at disse gruvene aldri mer skulle finnes. De svenske reinsamene leste likeså forbannelser (ganet) over gruvene. Den som lette etter gruven eller fortalte hvor de var, skulle bli drept av en ond ånd. Samene, som var redde for at det skulle bli som før dersom gruvene ble tatt opp igjen, sverget derfor på at de skulle kaste stein ned i den hver gang de passerte gruven på deres vandringer. Dette skulle de holde på med i 50 år. Så godt arbeid har samene gjort, at det til dags dato ikke har vært mulig å finne sikre spor.

Ballangen Museum har flere artikler om Bal-myten: