Ofoten - Bosetting fra den yngre steinalder
De første tegn på mennesker i Ofoten har vi fra den yngre steinalder. Helleristningene i Skjomen, Herjangen, på Valle i Efjord og på Korsnes i Tysfjord gir oss et innblikk Jegerens og fangstmannens liv og forestillingsverden. Hvor han kom fra, hvilken rase han var, eller hvilket språk han talte, - det vet vi ikke. Vi antar at det var fast bosetting i Of oten en gang før Kr.f, men vi har ikke bostedsfunn.

Jernalderen startet omlag ved år 300 e. Kr. og fra denne tid og fremover har vi flere bostedsfunn. Funnene forteller oss at det er nordmenn som har slått seg ned. Fra Snorre kjenner vi Lodve Lange fra Saltvik som sloss sammen med Olav Tryggvason i «Ormen Lange» i slaget ved Svolder i år 1000.

Den første kirka ble reist i Ofoten i 1250, og fra da av var det en nokså jevn oppgangstid. Lensregnskapet fra 1521 viser at det på nordsiden av fjorden var åtte garder. På sørsiden seks. Totalt 21 skattebønder. Vel 60 år senere var det 96 bønder her. Prisfall på fiskeprodukter i forhold til korn førte til en tilflytting innover i fjorden hvor man fant dyrkbart land. 1 1655 var folketallet i Ofoten 720, inklusive en stadig mer fortrengt eller assimilert gruppe bufinner..

Ofotfjorden var en god fiskefjord. Utviklingen framover kan derfor grovt karakteriseres ved stabil vekst med jordbruk og i hovedsak hjemmefiske

Til hjemmesida! .